|
Solsikkegang
Som en solsikke som forsiktig stikker sitt hodet opp av nytt land. Det frøet som ble lagt i jord. Har blitt vannet og nå mot himmelen det gror.
Vårt forhold har blitt som en blomst. Frøet er sådd og nu det spirer og gror. Vi skal vokse til en sterk grunnstamme. Hvor det etterhvert vokser flere blader på.
Vi skal vanne og gjødne hverandre, så vi vokser oss sammen og sterke. Slik at når stilken er lang nok vil vi slå ut i verdens vakreste lykke blomst.
Som en solsikke snur seg mot solen. Skal vi se fremover, og ikke dvele ved vår skygge det som er gjort er gjort og vil ligge der som felles kunnskap og visdom.
Som en solsikke også gleder andre med sin prakt. Skal vi være til glede for de som kommer nær. Og de felles vi har kjær. Vi skal leve og så, sammen skal vi stå.
|