Ustø, et dikt av Paul Henrik M Z Gundersen


		Forfatter: Paul H M Z Gundersen Sjanger: Lyrikk, kjærlighet Skrevet: 2009

	Ustø… Store deler av livet bruker man til å lete. Lete etter svar på det man tror er viktig, slik at man gjør det hele riktig. Man leter etter den rette og finner ofte den gale, og stiller seg nye spørsmål om hva som gikk galt. Det er ikke alltid man får svar, fordi det ikke er mulig å vite hva som er rett. Det kan være feil tid og feil sted. Om man leter så finner man det man vil. Leter du nok finnes det alltid noe som er bra, leter du mer så finner du feil. Det som virker rett, kan være helt galt, og det som virker galt kan være helt rett. I sin egen tankeverden kan det være vanskelig å sortere, en fjær kan fort bli til hundre høner. Drømmer man har, knuses som egg. Fra fortiden roper mange stemmer. De roper høyt og legger deg i stramme bånd, setter opp sperrer for å leve ditt liv. Man begrenser og avgrenser sin lille hule, slik at det blir vanskelig for nye og slippe inn. Vi kan frykte at gamle feilgrep, kommer og tar oss igjen. Frykten gjør det vanskelig å finne den inderlige glede. Om tiden bare kunne stå stille. Det hele frøs til is og man slapp og forholde seg, forholde seg til nye mennesker. Noe nytt gir oss nye valg og nye tanker, nye muligheter til å finne feil eller ikke. Men tenk om det ikke finnes noen feil, da blir alt vanskelig og komplisert. Et valg er alltid mellom rett og galt. I livet finnes det mange veikryss. Det finnes mange vakre steder hvor man vil, alt kan se vakkert ut på avstand. Men når man kommer nær, så får man lyst til å snu, og søke mot andre vakre steder. Det handler om hva man vil og hvor man vil, og det er ikke enkelt og forstå. Trygghet er en søken som er farefull. Vi søker alle mot noe og til noe. Drømmer man har om hvordan livet skal være, og hvordan det ikke skal være. I sum er man et produkt av de tidligere handlinger og opplevelser man har. Blanke ark for hvert nytt kapittel vil noen hevde, men det står alltid noe skrevet på sider før i boken. Historier om våre valg. Vi liker å legge skylden på andre. Det var det som gjorde at det gikk så galt, bare dette menneske hadde holdt seg borte. Man har alltid et valg her i livet, og det valget er det bare opp til deg å styre. Du kan velge å la andre velge for deg, eller la fortiden styre deg. Uansett er det hele styrt av deg. Jeg vet ikke hva jeg vil, sier du. Du lar dine tanker spinne rundt og i ditt sinn føler du en stigende uro. Er det dette som er best for meg, eller kan det være helt andre ting som er godt. Det finnes tusener av mennesker rundt deg, som du ser og som ser akkurat deg. Men kun et fåtall av disse er noe for deg. Man ønsker å utforske i livet. Utforske mennesker og sine egne sider, man ønsker å finne det som er rett. Drømmer om å bli elsket og å kunne elske, drømmer om å føle trygghet og lykke. Da må man lete og når man finner, må man slippe seg selv, slippe opp sine lenker. Prøve å fri seg fra sin redsel og frykt. Kan det finnes noe bedre, tenker du. Det finnes alltid noe som er bedre, om man alltid søker vil man alltid finne. Gresset er alltid grønnere på den andre siden, det frister å hoppe over og spise seg mett. Eller man kan velge å gjødsle det man har, enger som var grønne kan atter bli det. Det som er kjent kan man bygge til evig tid. Man skaper en ramme for sitt liv. Så maler man farger som passer sammen, og bruker bilder som gir en mening. Det er noe fast man liker, som man så bygger på, når man er ung kan det gå fra rosa til blått. Men når man har levd så vet man hva man liker og hva trenger. Selv om man visker ut, vil det alltid finnes spor under. Spor og avtrykk vil det alltid være. Men de kan gjøres nesten usynlige, ved å male over med nye vakre farger. Men hvilke farger og hvilke ting, det bestemmes kun av oss selv og ingen, ingen andre. Om man tar tre steg tilbake og skuer det hele fra litt avstand og betrakter det hele. Da kan det være lettere å se en sammenheng. Man krysser sine egne spor. Redselen for at man bare har gått i ring kommer, snikende som en ulv på jakt. Redselen for å feile på nytt, frykten for og atter en gang sitte der som et såret dyr. Tom for energi og følelser, i skyggene og i skammen, man ønsker å gjøre det eneste rette. Men hva er det eneste rette og hva er galt. Vi søker bekreftelse på oss selv. Bekreftelse på at vi er attraktive og har et utseende og et liv som andre liker. Hvem vil du være og hva vil du at andre skal se deg som, lykke eller ulykke. Ærlig med deg selv er det du skal søke, uten det vil du heller aldri evne å være ærlig med andre. Da får du bekreftet det du vil. Livet skal ikke være enkelt. Eller skal det nettopp det, skal det være en dans på rosa skyer hele tiden. Hva lærer du av det, annet enn at lykken bare er, og ikke at den skapes av dine valg. Hvert sekund blir du forespeilet et valg, et valg som igjen gir et nytt opphav til nye valg. Du velger alltid dine egne valg. En ting kan man ikke velge. Det er ens opphav og hva de velger å gjøre, hva de gjør med ditt tidlige sinn. Dette skal danne grunnlaget for dine egne valg senere i livet, mye i livet skal læres på godt og vondt. Mange velger og ikke lære, mens andre velger å ta sine erfaringer til følge. Noen velger å følge samme spor, andre det motsatte. Tilgi dine synder og dine nære. Tilgivelse er ikke noe man gir så lett, verken til seg selv eller andre. Men for å komme seg videre i livet, må man tilgi både seg selv og andre for valg som er tatt. Om ikke vil man være fortapt i skyggenes lys, og aldri evne å se seg selv eller andre. Fortapt er den som ikke lever her og nå. Hvor vil man, hva vil man. Man kan velge å gripe de sjanser man får, for så å bygge dette til noe vakkert. Man kan velge å vrake og kaste og aldri bli fornøyd, og bare se noe som er bedre og vakrere. Når man i sannhet blir elsket, ikke kast det bort, men ta godt vare på det som er nær. Det som betyr noe i livet, er nettopp å være kjær. Paul 09


	Se siden i andre språk: Fransk Engelsk Kinesisk Dansk Portugisisk Spansk Russisk